Home > Aktør > Therese Johaug > Noen tilbakeblikk etter VM


- Få tips og brev fra Therese Johaug på VisitRauland!

Trykk for stort bilde


Noen tilbakeblikk etter VM

Hei hei alle sammen :)

Nå er det lenge siden dere har hørt noe fra meg og det beklager jeg på det sterkeste. Siden jeg kom hjem fra Tour de ski, har dagene og ukene gått utrolig fort og jeg har levd i min lille egen VM bobble ;)

WC renn i Otepaa

Etter en fri helg hjemme etter Tour de ski var det nytt WC renn i Otepaa hvor vi gikk 10 km klassisk, siden jeg fikk en pall plass på denne distansen før jul, håpet jeg på å være med å kjempe om en pall plass denne gang også. Det klarte jeg, i de knall tøffe løypene gikk jeg inn til en 3. Plass :-)

Etter en helg i de estiske skoger var neste stopp NM i Steinkjer som startet torsdag med 10 km klassisk, sprint fredag og til slutt 15 km duathlon lørdag. Etter helga i Trøndelag merket jeg at det skulle bli godt å få en konkurransefri periode både for hode og kropp hvor man fikk konsentrere seg om trening og litt andre ting, istedenfor å psyke seg opp og lade batteriene hele tiden.

Oppladning til VM

I år valgte jeg og ha et høydeopphold i forkant av VM. Jeg har respondert bra på treningen i den tynne luften på de samlingene vi hadde i høst, og valgte derfor å reise ned til Italia og få noen uker i de solfylte alper i Seiser Alm.

Ukene der nede var rett og slett fantastisk og ALT lå til rette for at batteriene skulle lades opp til VM. Merket at trykket hjemme i Norge ble større og større, så da var det like greit å komme seg litt bort og få VM litt på avstand, noe jeg virkelig fikk.

Jeg fikk nesten en følelse av at jeg var på ferie – vi hadde påskestemning hver dag med sol, knall blå himmel og ca 15 grader i sol veggen, med andre ord det ble en del soling mellom øktene også :)

Den første uka vi var der nede ble det mye rolig trening for å aklimatisere oss til høyden. Den siste uka ble fokuset litt anderledes litt mindre trening men flere harde økter. Hard øktene hadde vi i Val de fiemme som ligger ca på 600 moh og 1:15 fra Seiser Alm. Grunnen til at vi reiste dit var at vi ønsket god kvalitet med høy fart, noe vi ikke hadde fått hvis vi hadde kjørt dem på 2000 moh.

14 dager "ferie"

Etter 14 dager på ”ferie” reiste vi tilbake til Norge onsdag 16. feb for å gjøre oss klar til siste WC - renn i Drammen før VM skulle starte. Vi kjørte en hardøkt torsdags morgen i vm løypene, akkurart der og da kjentes det ikke ut som om man skulle gå VM om en uke – men sånn er det. De første hardøktene etter man kommer ned fra høyden kan være ganske tøffe, men etter noen gjennomkjøringer så vil man få mer og mer utbytte av den treningen man har lagt ned i den tynne luften.

WC rennet i Drammen gikk veldig bra for min del, jeg kjente det løsnet bare mer og mer underveis og er veldig godt fornøyd med at jeg vant sekundstriden om 4. Plassen på slutten :)

Etter løpet satte jeg meg i Bilen og kjørte hjem til Dalsbygda og fikk noen meget stille og rolige dager, før jeg reiste ned til Soria Amoria på onsdagen for å forberede meg til det som skulle skje. Veldig glad for at jeg fikk de dagene jeg gjorde hjemme for å roe seg litt ned, hadde jo vært ca 3 uker på reisefot og da var det godt å komme hjem til egen seng :-)

VM 2011 OSLO HOLMENKOLLENJ

Før mesterskapet startet tenkte jeg at jeg bare skulle nyte hele tillværelsen og glede meg stort over at jeg skulle gå VM på hjemmebane. Det er ikke alle sammen som får oppleve det i sin karriere og ekstra spesielt er det når mesterskapet går i Holmenkollen som har sin ski historie bak seg.

Første Distanse for meg var 15 km duathlon den 27. februar. Jeg merket at det skulle bli godt å komme i gang med første øvelse det var en del sommerfugler i magen som ville ut . Alle de som gikk sprinten var helt i 100 når de kom tilbake til hotellet, aldri hadde de opplevd at det var et sånn trykk blandt publikum på stadion og vi fikk beskjed om at vi måtte nyte tilværelsen ute i løypa!

Hovedmålet mitt denne sesongen har selvsagt vært ski VM i Holmenkollen. Jeg drømte om å reise hjem med en individuell medalje. Mesterskapet kunne da ikke starte bedre for min del med at jeg klarte å oppfylle drømmen min på første dag. Jeg kunne strekke armene over hode og jublele over bronsje medaljen og en følelse av å bevise overfor seg selv at man virkelig klarte det :)

Resten av dagen gikk rimelig i ett med blomster sermoni, pressekonferanse, dopingkontroll løpetur osv. Når kvelden kom var det tid for medaljesermoni på universitetsplassen. Det var en ubeskrivelig følelse å stå på pallen forann 50 000 tusen mennesker og få medaljen rundt halsen :)

Rolig dag på hotellet

Dagen etter ble en rolig dag på hotellet, gårsdagens løp var det bare å legge bak seg. Nå var det et nytt renn man skulle ha fokus på. Mandag den 29. Feb var det 10 km klassisk. Jeg var lenge med å kjempe om bronsje medaljen men ble sliten på slutten og tapte en del sekunder til Sarinen. Hun var rett og slett bedre enn meg og jeg vant 4. Plassen tilslutt med 2 tideler foran 5.- litt flaks er det jo lov til å ha :)

Etter 10 km klassisk var det tre dager til vi skulle gå staffet, så da ble det tid til å møte familie og venner. Selv om vi hadde det helt fantastisk oppe på Soria Amoria var det godt å komme ut fra Hotellet og gjøre noe annet.

Torsdagen var det klart for staffet, og når vi før mesterskapet hører at vi er det største gull håpet Norge har, skjønner man fort hva folk forventer etter OL suksessen i fjor.

Men som Kjell Kristian Rike sa ” staffet er staffet” alt kan skje. Når man går 5 km, bare er det mange som kan henge med inn. Vi jentene på laget tok ingenting forgitt og vi viste at hvis vi skulle realisere drømmen vår om å stå øverst måtte alle marginene være på vår side.

Og det viste det seg at det var. Det var dagen der alt klaffet 100% for alle sammen både for oss jentene men også for resten av støtte apparatet - spesielt smøre teamet som gjorde en fantastisk jobb :)

Siden rennet ikke startet før kl 14:00, gikk også denne dagen rimelig i ett. Og når kvelden kom vi hadde vært nede på universitetsplassen, fått gull medaljen rundt halsen, høret ” ja vi elsker”, og vært på vm studio var det godt å komme på rommet å få litt tid for seg selv for å fordøye alle inntrykkene =)

"Thereses dag"

”5 mars 2011 vil alltid være Thereses dag” sa Jan post på NRK da jeg rundet siste gang svingen på toppen av gratishaugen. Og JA det vil alltid være min dag i fremtiden. Allerede som liten jenteunge hadde jeg en drøm om at en dag så ville jeg også strekke armene over hode når jeg passerte målstreken og hvite at jeg hadde blitt Verdensmester - slik som mine forbilder Bente Skarie og Marit Bjørgen hadde gjort før meg

Det er vanskelig å finne ord på det jeg opplevde denne dagen. Aldri har jeg stått alene på toppen av pallen i et wc - renn eller i et mesterskap. For meg var denne dagen veldig spesiell. Ikke nok med at jeg klarte å stå øverst på pallen alene, men jeg gjorde det foran 120 000 mennesker som hadde møtt opp for å heie oss fram, jeg gjorde det i et VM og jeg gjorde det det i et VM på hjemmebane i Holmenkollen – det er bare en ubeskrivelig følelse som er vanskelig å sette ord på, man må bare oppleve det selv :)

Når kvelden kom var det igjen medalje sermoni på universitetsplassen. Det var et stort øyeblikk når jeg gikk opp på seierspallen fikk gullet rundt halen, så det norske flagget gikk til topps mens jeg sang ”Ja vi elsker”. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme.

VM studio

Etter medaljesermonien ble vi kjørt opp til VM studio før vi så reiste ned til byen igjen for å spise middag sammen med de andre jentene. Vi hadde en utrolig fin og morsom kveld sammen.

Søndagen ble brukt til å spise en lang og koselig frokost hjemme hos Celine sammen med Inger liv, Celine og resten av familien hennes, før jeg reiste ned til stadion og så på 5 mila til guttene. Søndags kveld var det utøver fest på Hard rock, en veldig morsom kveld – arti å være sammen med de andre utøverne i en annen sammenheng enn bare i skiløypa også.

Jeg reiste hjem til Dalsbygda mandags morgen og ble tatt i mot på Røros flyplass med full stå hei. Mange hadde tatt turen opp for å ta i mot meg- noe jeg setter veldig stor pris på :)

Ikke nok med det, mandags kveld var det en litt sliten jente som lå i senga på rommet sitt da pappa kom ned og sa at jeg måtte ha på meg masse klær og komme ut, i det jeg gikk ut av senga og tittet ut av vinduet kom det noen tårer i øyekroken. Det var ca 350 – 400 stk som fikk i fakkeltog opp mot gården – ja det var nesten større enn 17. Mai toget i Dalsbygda :)

Utrolig morsomt at så mange tok seg tid til å møte opp og feire meg når jeg kom hjem. Det ble blomstrer, gaver, sang, trekkspill musikk og marsipankake. En ting er sikkert dalsbygdinger kan virkelig å ordne til fest ;)

Jeg setter stor pris på dette og er utrolig stolt over å ha slike sambygdinger med på laget - ikke mange som får en slik velkomst som det jeg fikk :)

Therese



This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.